Min formening om første forelesning; Hva jeg syntes var interessant

2021 er i gang og jeg har sett opp til å starte dette semesteret med kurset Digital markedsføring. Dette kurset er delt inn i fire ulike bolker; Digital økonomi og forretningsmodeller, Sosial kommunikasjon, E-varehandel og Digital markedsføring. I første forelesning startet vi så vidt med Digital økonomi og forretningsmodeller hvor vi har Arne Krokan som underviser. Videre fikk vi presentert temaet studieteknikk av Marianne Hagelia. Ut i fra det jeg erfarte fra forelesningen virket alt nytt og spennende, og derfor ser jeg frem til å skaffe ny kunnskap.

 

Den siste uken i faget Digital markedsføring har vi blant snakket en del rundt delingsøkonomi, forskjellen mellom et marked, hierarki og plattform, hvordan teknologien kommer til å endre samfunnet i fremtiden. Vi har vært inne på viktigheten av tillit og ulike typer tillit. Noe jeg ikke var helt klar over, var at det fantes ulike typer tillit. Jeg har alltid tolket tillit som det å ha troa på en person, og det er helt riktig, men vi kan beskrive tillit som affektiv eller kognitiv også. Affektiv tillit handler om å ha en emosjonell tillitt, en følelse av at vedkommende er til å stole på. Kognitiv tillitt handler det å for eksempel ha tillitt til at en håndverker har kompetanse til å gjøre jobben riktig. Videre har vi hatt forelesning med Marianne Hagelia om hennes erfaringer og tanker rundt ulike studieteknikker. Dette temaet har skapt interesse og nysgjerrighet hos meg og fått meg selv til å bli mer bevisst på hvilke fordeler jeg vil kunne få av å lære meg nye studieteknikker og ulike undervisningsmetoder. Dette er et tema som jeg fant svært relevant fra forelesningen. I dagens blogginnlegg skal jeg snakke litt om temaet studieteknikk som vi hadde under forelesningen den 7. januar.

 

Studenter bruker en rekke ulike måter å studere på for å tilegne seg kunnskap. Det inkluderer blant annet å lytte til foreleser, lage quiz, praktisere pensum, notere i timen og repetere i kollokviegrupper. Dette er noen få arbeidsmetoder som blir benyttet av studenter i dag. Med tanke på at det finnes så mange ulike måter å studere på, så er man ikke klar over hvilken studieteknikk som er den mest effektive for å lære best mulig. Fra mitt eget perspektiv har jeg aldri satt meg inn i å finne ut av hvilken studieteknikk som er mest effektiv og jeg har gått for de alternativene som er mest brukt; lytte til forelesning og skrive notater underveis, uten å være klar over om dette egentlig er det optimale for meg. Så langt har denne studieteknikken vært god, men jeg mener likevel at studieteknikker slik som samskriving og quiz i kollokviegruppe er langt mer effektivt og gir et bedre læringsutbytte.

 

En kjent studieteknikk som mange studenter benytter seg av i dag er å lytte til foreleser. En slik studieteknikk kan virke behagelig og det er lett å la seg selv tro på at en lærer masse ved å kun lytte til en foreleser. Dessuten er det mange studenter som tenker at de kan møte opp til forelesning å enkelt lærer mye av å kun høre på en foreleser. På bakgrunn av det dropper kanskje flere studenter å praktisere pensum på egen hånd. Selv om dette kan virke som en behagelig studieteknikk viser forskning dessverre at en person som bruker denne studieteknikken kun får med seg 10 prosent av det som blir kommunisert i forelesningen.

 

Marianne Hagelia nevnte The forgetting curve i forelesningen, og det er går ut på at studenter som har vært i en forelesning glemmer 50 prosent av de de har lært på kun 20 minutter og 80 prosent er glemt etter at det har gått 2 dager etter forelesning. Jeg kan være ærlig å si at jeg selv prøvde å kun møte opp til forelesning i forkant av pandemitiden uten å særlig fokusere på å praktisere pensum på egenhånd. Jeg tenkte at jeg kommer til å lære mye av å være fokusert i en forelesning, så derfor trenger jeg egentlig ikke å gjøre noe på egenhånd. Problemet var at jeg hadde en del pensum å lære meg når eksamensperioden nærmet seg og jeg kan si at det var dobbelt så mye arbeid som skulle til enn om jeg faktisk hadde vært smart å gjort skolearbeid på egenhånd i tillegg.

 

Marianne ga oss en del studieteknikker og tips til hvordan vi kan huske mer av det vi lærer. Hun forklarte at vi må arbeide med notater i etterkant av en forelesning, og ikke under en forelesning. Sjansen er stor for at vi heller har fokuset på å notere forelesningen enn å følge med på forelesningen dersom vi noterer under timen. Hjernen vår klarer ikke å gjøre to ting samtidig, og vi går glipp av å lære det som blir undervist. Videre forklarte hun at vi burde tenkte over og sette oss spørsmålet; hvorfor skriver vi det vi skriver? når vi skal notere etter forelesningen. Videre må vi ha en forståelse for det vi har skrevet for å kunne ha noe læringsutbytte at notatene. Hvis man er i en kollokivegruppe er det mulig å dele notater med hverandre slik at man lærer av hverandres notater for å få så mye kunnskap som mulig. Ved å fokusere på disse metodene er vi i stand til å huske 50 prosent mer av det vi lærer.

 

I ukens forelesning fikk vi presentert en studieteknikk som vakte interesse og nysgjerrighet overfor meg. Notatteknikken handler om at man sammen i en kollokviegruppe samskriver på et felles dokument. Teknikken er ganske relevant å bruke ved forberedelser til gruppeeksamener, men også en svært god teknikk dersom man trenger å repetere pensum i kollokviegrupper. I en kollokviegruppe har vi som oftest ulike måter å jobbe og skrive på, så derfor kan det være utrolig lurt å skrive sammen på et felles dokument. Det gir mulighet til å dele dine notater og det du opplevde som viktig med din kollokviegruppe, men samtidig gir det deg muligheten til å få et innblikk i hva de andre i kollokviegruppen noterte og opplevde som viktig. Ved å dele notatene med hverandre får man et innblikk i pensum fra flere forskjellige perspektiver og ikke kun ens eget perspektiv.

 

Under forelesningen presenterte Marianne Hagelia en opplevelse der hun tok opptak av forelesningen hos sine studenter og la dem ut i etterkant av forelesningen. Studentene opplevde dette som en god ide og var svært positive til dette tilbudet. Problemet var at nesten ingen av elevene tok seg tid til å se forelesningen i etterkant. Fra mitt eget ståsted kan jeg si at når pandemien kom var det enkelt å si til meg selv at forelesningen kommer til å bli tatt opp og derfor kan jeg se den ved en senere anledning og heller gjøre andre ting som jeg skulle ha gjort. Til slutt fant jeg ut at dette faktisk ikke er realiteten ettersom at det er lett å la seg selv hvile på tanken om at forelesningen blir tatt opp i ettertid, samtidig er det lettere å miste fokuset på å se forelesningen og heller rette fokuset mot andre ting.

 

Til slutt vil jeg summere blogginnlegget med å si at temaet studieteknikk som vi hadde med Marianne Hagelia fanget min interesse fordi jeg lærte mye om hva studieteknikk er, hvordan jeg best kan lære og hvordan jeg kan bruke samskriving som en notatteknikk for å lære og huske mest mulig. Dette ga meg motivasjon til å jobbe med pensum. Jeg mener selv det er viktig at studenter får kunnskap om ulike studieteknikker i en tidlig fase av studenttiden for at de skal lære best mulig og ikke minst droppe ut på grunn av de har mistet motivasjon. Studieteknikkene som Marianne nevnte kan skape en mestringsfølelse for studenter, og mestring er viktig dersom studenten skal holde på sin motivasjon.

 

Arne Krokan’ s blogg:

https://www.krokan.com/arne/