Hvordan er det å være student under Covid-19?

Pandemien rammet oss alle, inkludert oss studenter i midten av mars 2019. Dette skulle vise seg til bli starten på en vanskelig periode for oss studenter som var vandt til å møte opp til forelesning på skolen. På den andre siden hadde vi muligheten til å fokusere mer på andre ting som for eksempel jobb, venner og trening. Zoom forelesninger førte til at det var enklere tilgjengelig for å møte opp på en forelesning, da vi ikke trengte å møte opp på skolen for å få med oss en forelesning.

I min hverdag tilbrakte jeg mye tid på treningssenter, noe jeg var veldig heldig med fordi smittesituasjonen ikke var så kritisk der jeg bor. Jeg brukte også mye skjermtid hvor jeg så på serier og fulgte fotballkamper. Zoom forelesninger så ut til å være en enkel måte å få med seg forelesningene på i starten, men etterhvert som jeg ble mer hjemværende fra skolen begynte motivasjonen gradvis å forsvinne. Jeg følte også at noen av foreleserne heller ikke var så glade i zoom forelesning slik at fokuset ble mer på hvor kjapt vi kom gjennom noen kapitler, isteden for hvor mye vi egentlig kunne lære i de kapitlene. Jeg følte at zoom ikke ga meg det samme utbyttet som å være på skolen. Dette førte til at jeg begynte i gi slipp på noen av liveforelesningene for å så se de ved en senere anledning. Dette skulle vise seg til å være vanskeligere enn det jeg på forhånd hadde trodd. Trening, serier og soving var mer fristende og begynte gradvis å ta over for zoom forelesninger.

Pandemien lærte meg en del om hvordan det er ha zoom forelesning i forhold til fysisk oppmøte på skolen. Etter mange zoom forelesninger skjønte jeg at fysisk undervisning ikke er det samme som zoom forelesning. Ved fysisk undervisning kan du følge direkte med på foreleseren, samtidig som du er mer fokusert og konsentrert på å delta i timen og lære. Det er også lettere for en student å faktisk følge med og lære om faget hvis man er fysisk til stede på skolen i forhold til å sitte på zoom. Da har man ikke andre fristelser som er i veien for forelesningen. Jeg tror også at zoom forelesninger kan virke demotiverende for de fleste forelesere ettersom at personen ikke kan se studentene fysisk. Det at studentene har sine kameraer av gjør at foreleseren får en følelse av at han snakker ut til ingen. Det forverrer situasjonen ytterlig.

Etter at de fleste forelesninger ble omgjort til digitale forelesninger på zoom, valgte jeg å ta turen hjem fra kollektivet i Oslo. I hjembyen jobbet jeg fra før av på en flyplass. Derfor var jeg svært heldig med å få tilbudt arbeid under pandemien. Jeg ble veldig takknemlig for at jeg kunne få tilbake en rutine i hverdagen der jeg kunne fokusere på skole og arbeid isteden for å å bruke tiden min på upraktiske ting. Jeg balanserte arbeid og skole ganske godt og dermed var jeg meget fornøyd med de karakterene jeg oppnådde gjennom semesteret med tanke på hvordan situasjonen med undervisninger var.

Fra mitt eget perspektiv kan jeg si at det har vært knalltøft å være student etter at pandemien inntraff. Ikke bare har det vært vanskelig å stille opp til forelesninger på zoom, men situasjonen har gjort det svært vanskelig å holde seg selv motivert til å faktisk stille opp på forelesninger og lære. Spesielt har det vært vanskelig når man føler at den rutinen man hadde før forsvinner. Selv om vi er i en vanskelig situasjon, så tror jeg at vi sammen må følge smittevernregler og gjøre de tiltakene vi kan slik at vi kommer oss gjennom denne perioden. Dette har jeg troa på at vi klarer.